Vi kan bistå med å sende urinprøve til Neurozym for undersøkelse og gi veiledning i etterkant. Allt kan gjøres via post og telefon.

Diverse artikler fra "Mat og Helse"

Hurra! Jeg har matintoleranse!
- Da er jeg jo ikke gal likevel! sier Stein Julius Tørrkvist (52) fra Oslo og hiver både kneipbrødet og melka i spøla. Etter et liv med tilsynelatende galskap, depresjoner og en rekke andre plager, har han endelig funnet årsaken til all elendigheten - nemlig maten han har spist!

Av: Mat&Helse redaksjonen

Jeg vokste opp i et lite helvete med alkoholmisbruk, fysisk og psykisk mishandling, betror Stein Julius Mat&Helse. Ikke rart han har slitt med depresjoner fra tidlig i barndommen. De første selvmordstankene kom allerede da han var 12-åring. Faktisk vasset han ut i Oslofjorden, men ga opp. En rekke ganger senere har han også vært fristet til å gå over i de evige jaktmarker.
   
Innleggelse i 1974
Som 22-åring hadde Stein Julius så store problemer at han ba om å bli lagt inn på psyki-atrisk sykehus. Dette viste seg å være vanske-ligere gjort enn tenkt. Man må nemlig tvangsinnlegges i Norge, og det ble han.
– Ingen land har flere tvangsinnleggelser enn Norge. Her kommer man ikke inn på frivillig vis, sukker Stein Julius. Fire måneder tilbrakte han bak lukkede dører, og på denne tiden hadde han bare to samtaler med psykolog.
    – Hun lurte bare på hvor mange damer jeg hadde hatt i køya, sier han lett foraktelig. - Jeg merket raskt bivirkninger av «medisinene» de ga meg. Derfor gikk jeg en dag inn på et kontor på sykehuset og tok fram legemiddelhåndboka. Hva var det de puttet i meg? Mens jeg sto der og bladde, ble jeg «oppdaget». 
- Dette har du ikke lov til! sa damen. – Dette kan du ikke nekte meg! svarte jeg raskt. Jeg fant ut en rekke ting om medisinene de ga meg, og bivirkningene stemte godt med mine plager. Jeg spurte hvorfor ingen hadde fortalt meg om dette. Legen svarte nokså håpløst at det ikke ble gjort, siden ikke alle får disse bivirkningene, minnes Stein Julius, som i store deler av livet har slitt med søvnproblemer, overvekt, dårlig selvbilde, fysiske smerter og depresjoner. – Depresjonene og det dårlige selvbildet har også medført selvskading. Det har også vært episoder der politiet har vært inne i bildet, og i 1983 satt jeg tre uker i varetekt etter å ha nektet innleggelse på sykehus.
   
Blodtypediett
Stein Julius trodde i mange år at problemene bare skyldtes barndomsminnene. Han ble uføretrygdet i 1984, men nektet å la seg dope ned med det han lett foraktelig kaller «såkalte legemidler». Fantes det ingen ting som kunne løse problemene? Våren 2001 forsøkte han å legge om kostholdet etter prinsippene i «blodtypedietten». Siden Stein Julius har blodtype O, skal han unngå melkeprodukter og alle kornsorter unntatt rug. I boka om blodtypedietten leste han med interesse at blodtype O har en tendens til blødninger. Dette passet godt på ham selv, som i alle år har hatt en sterk blødningstendens i tannkjøttet. Tretti års snusbruk hadde nok satt sitt preg, trodde han.
    – To måneder etter kostomlegging gjorde jeg en test og børstet tennene. Utrolig nok begynte jeg ikke å blø. Etter dette klarte jeg også å legge vekk snusen. Hver gang jeg hadde lyst på snus, pusset jeg like godt tennene!

Deppa uten snus
- Da jeg sluttet å snuse, ble depresjonene verre. Før fikk jeg ofte depresjoner to dager før fullmåne, men nå var jeg konstant deprimert med selvmordstanker. Jeg var suicidal i to år og var overbevist om at jeg kom til å begå selvmord. Jeg hadde imidlertid en drøm om å se Nord-Norge før det var slutt, og jeg dro dit sensommeren 2003. Da jeg kom tilbake, dro jeg innom en bekjent. Dette ble et viktig vendepunkt. Min venn anbefalte meg nemlig å kutte ut brød med gluten.
    Litt vantro spurte Stein Julius om dette kunne bedre tilstanden i hodet. Vennen svarte et klart ja.
    – Det skader ikke å forsøke selv om jeg tvilte på om det ville hjelpe, tenkte Stein Julius. På det tidspunktet spiste han bare rug (brød og knekkebrød), dvs. holdt seg unna andre korntyper og melkeprodukter. Nå skulle han derfor forsøke et kosthold uten melk og korn, altså et strengt steinalderkosthold.

Redningen
Miraklet skjedde alt etter tre dager. Da våknet han helt klar i hodet.
    – Det føltes som om et trykk i hodet var blitt borte, og det var også depresjonen. Femte dagen uten gluten våknet jeg uten smerte i kroppen. Da ble jeg liggende i tre timer og nyte en smertefri kropp for første gang på mange år! Så bar det med stort overskudd ut på tur i marka, til tross for min den gang 125-130 kg tunge kropp, minnes han.
    I alle år hadde Stein Julius hørt at et typisk norsk kosthold med brød, melkeprodukter og poteter skulle være sunt. Men i fjernsynsdiskusjoner om kosthold hadde han fått med seg at Mat&Helses fagredaktør hadde satt spørsmålstegn ved om det typisk norske kostholdet egentlig var så sunt når alt kom til alt. En forespørsel til Dag Viljen Poleszynski bekreftet at gluten kan gi en rekke psykiske reaksjoner, og at Mat&Helse hadde hatt en reportasje om en mann som gikk i psykose av gluten (M&H 5-03). 
    - Da var jeg på sporet! sier Stein Julius.

Belastende møte med legen
- Jeg bestilte time hos legen for å undersøke om jeg kunne ha cøliaki. Dette møtet var litt av en belastning. Maken til negativ opplevelse skal man lete lenge etter! Jeg ble overhodet ikke tatt alvorlig. I parentes kan bemerkes at jeg senere har fått utlevert papirene mine fra legen, og det er lite hyggelig lesning. Etter legebesøket gikk jeg rett ut i bilen og ringte til dr.med. Karl-Ludvig Reichelt på Rikshospitalet. Han hadde jeg lest om i Mat&Helse. Da traff jeg den rette, sier Stein Julius.
    Før testing hos Reichelt fikk Stein Julius ny innsikt i sine problemer. Siden han ble bedre da alt korn var fjernet fra kostholdet, trodde han at årsaken til problemene lå her. Da han hørte om den polske legen Jan Kwasniewski og fettrikt kosthold, ble han straks interessert. Kwasniewski er opptatt av fete oster, og det hadde Stein Julius lyst til å prøve. Ost er jo godt, og i november 2003 forsøkte han å spise ost. Da ante han ikke at han heller ikke tålte proteinet kasein i melkeprodukter. Han våknet med selvmordstanker etter fem dager. Sammenhengen var nokså klar. Etter å ha kuttet ut osten ble han bra igjen på to dager.
   
Spiste seg syk
Reichelt har flere tiårs erfaring med forskning på intoleranse mot proteiner i korn- og melkeprodukter (se nr. 3-04). Både autisme, schizofreni og hyperaktivitet og oppmerksomhetssvikt (ADHD) kan ifølge Reichelts forskning skyldes matintoleranse. Forutsetningen for å bli testet er at kroppen er blitt eksponert for stoffene en viss tid. Reichelt ga derfor Stein Julius i oppdrag å «spise seg syk» for å la seg teste. Først da ville en analyse av en urinprøve kunne påvise unormal forekomst av proteiner. Med tanke på Stein Julius’ fortid med depresjon og selvmordsforsøk var Reichelt sterkt i tvil om Stein Julius skulle gjennomgå en slik test.
    – Jeg anså det som en liten fare nå som jeg visste årsaken til depresjonene. Dessuten visste jeg at et par dager på diett gjorde meg frisk igjen, sier Stein Julius.
    Han gjennomførte derfor et forsøk i januar 2004. Stein Julius begynte en fredag, orket ingenting på lørdag, kom seg ikke ut av senga på søndag og våknet med selvmordstanker på mandag. Da avbrøt han forsøket. Men han ville til bunns i saken og satte i gang på nytt i februar. Stein Julius spiste «feil» mat i hele 12 dager.
    – Du verden, så godt det smakte, men så vondt det gjorde. Alle de gamle fysiske plagene kom tilbake, som hemoroider og smerter i knær og skuldrer. Det fosset blod fra hemoroidene! Ryggen låste seg etter to dager. Heldigvis kom ikke depresjonen, minnes han. Med en urinprøve påviste Reichelt at han ikke tåler melkeproteinet kasein og kornproteinet gluten.
   
Bedring på steinalderkost
 - Det viste seg at jeg heller ikke tåler poteter og bønner. Tre poteter til middag resulterer i smerter i knærne før kvelden er over. Jeg fikk påvist dårlige knær allerede som 14-åring. Etter at jeg har gått på permanent diett, har jeg overhodet ikke hatt noen problemer med knærne, sier han fornøyd.En rekke ulike symptomer ble bedre etter at Stein Julius gikk på diett uten gluten, kasein, poteter og bønner. Suget etter snus forsvant etter tre dager, og rynkene i pannen med dype furer forsvant etter 14 dager på steinalderkost. I tillegg er han langt mindre rastløs, har mistet lysten på salt, sliter ikke lenger med mye vann i kroppen, og på toppen av alt snorker han langt mindre.
    Fullt funksjonsfrisk og sugen på å gjøre noe fikk Stein Julius en tilfeldig tre ukers jobb med dekkomlegging/hjulskift etter påske 2004.
    – Dette var helt utrolig. Ingen forsovelser, alt fungerte bra. At jeg klarte jobben så bra, var godt for selvbildet, forteller han begeistret!
    Godt motivert fikk Stein Julius seg litt senere en tung sommerjobb. Arbeidsformannen var nok litt i tvil om den 52-årige mannen ville klare dette. Etter en ukes prøvetid fikk han kontrakt og arbeidet der i ni uker. Da hadde han tjent en G og måtte derfor gjøre noe med trygden.
    Arbeidslysten var tilbake, men så fulgte to måneder uten jobb. I november 2004 fikk han prøve seg i en halv stilling. – Jeg har vært der i tre måneder og regner med å få fast jobb etter prøvetiden på et halvt år. Faktisk har jeg ikke én forsovelse etter omlegging av kostholdet. Tidligere var jeg sterkt plaget av dette. Da hadde jeg problemer med å sovne om kvelden, men nå sovner jeg som en stein, sier Stein Julius lykkelig.
   
Direkte på Bondevik
Depresjon er i ferd med å bli en ny folkesykdom. Statsminister Kjell Magne Bondevik ga depresjon et ansikt utad da han sto fram med sine plager for et par år siden. Tilfeldighetene ville det slik at Stein Julius for en tid tilbake sto i resepsjonen i regjeringsbygningen. Plutselig sto Bondevik like bak ham, og Stein Julius gikk til vaktenes forskrekkelse rett bort til ham med følgende oppfordring:
    – Hvis det er noe i all praten om å satse på psykiatrien, må du sørge for at Karl-Ludvig Reichelt på Rikshospitalet får forskningsmidler. Han forsker nemlig på mat og psyke og er på rett spor!
    Stein Julius gløder når han kommer inn på politikk og psykiske lidelser.
    – Myndighetene bør snarest opprette en «psykiatrihavarikommisjon». Den må se på alle havarerte liv i kjølvannet av psykiatrisk behandling. Det må satses langt mer på psykiatrisk forskning, vel å merke på årsaker til psykiske lidelser. Legemiddelforskning er det mer enn nok av. Folk bør ikke ta alt psykiaterne sier, på alvor. Mye av det er synsing, ikke vitenskapelig dokumentert! mener Stein Julius.
    - Folk i det psykiatriske helsevesenet hører dessuten ikke på hva man sier. Jeg fortalte dem en gang at jeg led av depresjon. Da ble jeg kontant avvist med at det var noe jeg ikke visste noe om. Jeg kaller dette Ø.S.S. – Øystein Sunde-syndromet – sier Stein Julius med sangen «Du må’kke komme her og komme her» i tankene. Man må ikke tro man er eller vet noe! Ø.S.S. er typisk for helsevesenet og særlig psykiatrien!
   
Utbredte årsaker?
Stein Julius er heldig og har fått hjelp for sin depresjon gjennom å gjøre noe med de underliggende årsakene til lidelsen. Men det kan være mange som lider av samme grunn som ham.
    - Jeg tror at veldig mange med depresjon ikke tåler vanlig mat, hvilket er grunnen til at jeg står fram. Jeg vet for eksempel om et selvmord for kort tid siden der det tilsynelatende ikke var noen psykososiale problemer. Like fullt hadde dama slitt med depresjon i lang tid. Jeg frykter det kan være mange deprimerte med proteinintoleranse, men vi trenger forskning for å avklare dette nærmere, sier Stein Julius.
    - I tillegg til depresjon kommer alle andre psykiske lidelser og atferdsproblemer som Reichelt og andre forskere har funnet ut kan komme i kjølvannet av matintoleranse: Autistisk syndrom, schizofrenier og ADHD. Det kan nesten virke som om psykiatrien er livredd denne kunnskapen, uttaler Stein Julius.
   
Ikke bitter
- Jeg er ikke bitter over ikke å ha fått hjelp før etter 30 år, men fortvilet over at helse-vesenet fungerer så dårlig som det gjør overfor folk med såkalte psykiske lidelser. Proteinintoleranse som årsak til lidelser er for øvrig påvist for mange tiår siden. Derfor er jeg skuffet over at ikke flere fagfolk er interessert i slike koblinger og i å teste og undersøke dette for ulike pasienter, sier Stein Julius.
    Noen mennesker går igjennom mer lidelse og fornedrelse enn de fleste andre. Mange bukker under eller skades for livet, men noen klarer på uforklarlig vis å «skikke seg» og få et normalt følelsesliv. Disse kalles ofte for «løvetannbarn». Som løvetannen slår de rot på de karrigste steder og er sterke nok til å vokse gjennom asfalt! Stein Julius er et slikt menneske, med en oppvekst som ikke unn-es noen å oppleve.
– Jeg er vel en optimistisk pessimist. Innerst inne har jeg i alle år båret på håpet om at ting skulle bli bedre, avslutter Stein Julius Tørrkvist. Med riktig kosthold og en hjernekjemi i balanse siterer han gjerne Jan Pande Rolfsen:  - Nu går alt så meget bedre. Livet er herlig, dere!

Problematiske proteiner
Det er liten tvil om at depresjon kan skyldes intoleranse mot proteiner i korn og melk, sier forsker Karl-Ludvig Reichelt (71) på Rikshospitalet.

Av: Mat&Helse redaksjonen

Stein Julius Tørrkvist er ikke noe unikt tilfelle. Reichelt har data på 24 andre voksne personer som sliter med depresjoner fordi de ikke tåler melk og/eller korn. I tillegg finnes det dokumenterte eksempler i faglitteraturen, for eksempel folk som ikke vet at de lider av cøliaki, og som blir deprimerte. Når det oppdages at de faktisk er cøliakere og derfor settes på en glutenfri diett, forsvinner symptomene.
    Depresjon er i ferd med å bli en av våre nye folkesykdommer, og proteinintoleranse kan være en viktig årsak til dette.
    – Ut fra min faglige vurdering er det meget sannsynlig at dette er årsaken, men det er det ingen som har undersøkt, svarer Reichelt. Han har store problemer med å skaffe penger til sin forskning.

Liten interesse
- Interessen blant majoriteten av norske psykiatere er heller lunken, for å si det forsiktig.
Det har vært meget vanskelig å få tilgang til pasienter, sukker Reichelt lettere oppgitt.
    – Jeg undersøker opphopning av proteinrester i urinen, og problemet er å få tatt urinprøver av folk før de blir dopet ned med antidepressiva. Da er jeg helt avhengig av samarbeid med og oppfølging fra psykiaterne, for det er jo de som møter pasientene! Jeg savner større nysgjerrighet hos psykiatere og andre fagfolk rundt disse problemstillingene, sier forskeren.
    - Det er trist at store deler av dagens medisin er basert på symptombehandling. Medisinen er feil organisert. I stedet for å sortere pasientene etter sykdomsårsaker sorterer og behandler man pasientene etter hvilke symptomer de har. Det finnes rimeligvis flere ulike årsaker til samme typer symptomer hos forskjellige pasienter, og da kreves forskjellig behandling, mener Reichelt.
Han har brukt mye av sin forskningskarriere på å undersøke intoleranse mot proteiner i melk og korn, men er helt åpen for at det også for noen mennesker kan være problemer med proteiner i andre matvarer.
– Ett sted må man som forsker begynne å nøste, og korn og melk er nok av de mest problematiske matvarene.
   
Svartsynte nordmenn
- Mange amerikanere oppfatter nordmenn, svensker og finner som svartsynte. Kanskje kan grunnen til dette spores til vårt historisk sett melk- og korndominerte kosthold, spekulerer Reichelt. Uansett påpeker han at hvis man sammenlikner depresjonsraten med inntaket av melkeproteinet kasein, finner man for en rekke land meget god samvariasjon. Jo mer melk som inntas, desto mer depresjon finner man. 
    - Dette er ikke publiserte data, men like fullt reelt. Hvis man lager en grafisk framstilling med selvmordsraten på den ene aksen og kaseininntaket på den andre, vil man finne at jo høyere kaseininntak, desto høyere er selvmordsraten. Her er det store oppgaver for forskerne i tiden framover! påpeker Reichelt.
   
Genetisk disponerte
Reichelts hypotese er at økningen i depresjon de siste årene kan henge sammen med økt kaseininntak. Dessuten viser forskning at det er høy grad av arvelighet for depresjon. Det betyr at depresjon har tendens til å forekomme i noen familier, men ikke i andre. 
    - Folk arver en disposisjon til hvordan man tåler maten. Noen personer tåler av genetiske årsaker proteiner i korn og/eller melk dårligere enn andre. Disse er særlig utsatt for å utvikle depresjon, forklarer han.

Fettsyrer
Forskning tyder på at mange som både lider av depresjon og bipolar lidelse (manisk depresjon), reagerer positivt på tilskudd av omega-3-fettsyrer.
    - Det er det høyst sannsynlig en sammenheng mellom fettsyremangel og proteinintoleranse, selv om det trengs bedre dokumentasjon i forskning. Fettsyrene påvirker slimhinnen i tynntarmen.
    Det samme hevdet den britiske ernæringsfysiologen og fettforskeren Jacqueline Stordy i forbindelse med et intervju om dysleksi, dyspraksi og ADHD i M&H 8/04. Også  på Balder-klinikken i Oslo fokuserer legene også på å «tette» tarmen som ledd i behandlingen av pasienter med proteinintoleranse. Da står også fettsyretilskudd sentralt (M&H nr. 2-05).
- Jeg tør ikke å gi noen generelle råd, men jeg har hatt en rekke pasienter som har reagert meget positivt på å fjerne melk og korn fra kostholdet. Uansett bør folk avgi en urinprøve til analyse før de blir dopet ned av antidepressiva, avslutter den frittalende forskeren Karl-Ludvig Reichelt.

 

Når ditt eget immunforsvar angriper deg
Vårt finstemte immunforsvar er utformet gjennom millioner av år for å verne kroppen mot virus, bakterier og andre mikro-organismer, lege sår og reparere celleskader som kan føre til sykdommer. En moderne livsstil kan få immunapparatet ut av balanse slik at det overreagerer og utløser allergier, utslett, leddsmerter og andre sykdommer. Slike autoimmune sykdommer rammer omkring en halv million av oss og plasserer Norge i verdenstoppen.

Av: Mat&Helse redaksjonen

Medisinsk forskning har avdekket årsakene til mange dødelige sykdommer, men  mye er ennå usikkert når det gjelder årsakene til kroniske sykdommer som mange lever med i årtier. Hjerte- og karsykdommer og kreft tar flest liv i moderne samfunn. Sigarettrøyking, feil kosthold og manglende fysisk aktivitet har også skyld i mange dødsfall, og kjemikalier, radioaktive stoffer, tungmetaller og sprøytemidler i landbruket bidrar også. Av mer enn 70 millioner kjemiske stoffer som finnes i vårt miljø er et ukjent antall kreftframkallende, og mange utløser alt fra allergier til hudutslett og nerveskader. Likevel lages hvert år 250.000 nye stoffer som vi ikke kjenner helsevirkningene av på sikt.
    I tillegg til dette kan psykisk stress, virus, bakterier, muggsoppgifter, elektromagnetiske felt, jordstråling, mm. utløse sykdom. For mange kroniske sykdommer har vi ikke fullgode årsaksforklaringer, selv om en rekke miljøfaktorer antas å være involvert.
    Internasjonale sammenlikninger viser at Norge ligger på verdenstoppen i utbredelsen av autoimmunsykdommer. dvs. sykdommer der immunsystemet går amok og begynner å angripe egne vev. Dette gjelder sykdommer som cøliaki, diabetes type 1, leddgikt, fibromyalgi, Sjögrens syndrom og MS. Cøliaki og diabetes rammer landene nordvest i Europa særlig sterkt. Utbredelsen av MS har økt sterkt på Vestlandet hvor sykdommen tidligere var sjelden. I folkegrupper som lever tradisjonelt, er forekomsten av både allergier og autoimmunsykdom meget lav.
   
Forsvaret kan gå i vranglås
Menneskekroppen har mange fiender, og for å forsvare seg mot dem har kroppen utviklet mange forsvarsmekanismer.
    Det kompliserte immunforsvaret fungerer uspesifikt og spesifikt ? det reagerer både som et generelt forsvarssystem og målrettet mot bestemte inntrengere. Hud, tårer, kroppsvæsker, hår og slim tilhører det uspesifikke forsvaret, som inkluderer betennelsesreaksjoner og celler som rydder opp og fjerner avfall.
Det spesifikke forsvaret inkluderer hvite blodceller (lymfocytter), som gjenkjenner ytre fiender og angriper dem.
    Vårt kompliserte immunforsvar er utviklet gjennom millioner av år i en tid hvor våre forfedre sto overfor et langt renere miljø enn vi har i dag. Hos de fleste fungerer likevel immunforsvaret utmerket, men av og til går det amok og angriper og ødelegger ikke bare fremmede inntrengere, men også egne vev. Det er dette vi kaller autoimune sykdommer og slike sykdommer rammer stadig flere moderne mennesker. Det er derfor nærliggende å tenke seg at årsaken til at så mange av oss rammes, er at vi ikke spiser og lever slik våre forfedre gjorde.
    I fortidsmiljøet spiste menneskene uraffinert mat og var forskånet for tungmetaller, inkludert kvikksølv fra amalgamfyllinger, samt en mengde syntetiske stoffer som kom først for noen tiår tilbake.
    Er det så rart at vi har et helt annet sykdomsmønster i dag enn det antropologer og oppdagelsesreisende har funnet blant naturfolk over hele kloden de siste århundrene?
   
Evolusjonær feiltilpasning?
Normalt slipper tarmen inn mikroorganismer eller proteinrester sammen med næringsstoffene. Disse tar immunapparatet raskt hånd om og bryter ned, men noen ganger reagerer det altfor sterkt og går til angrep på en selv. Evolusjonsforsker Loren Cordain mener at en viktig årsak til dette er at mange er for dårlig tilpasset nyere matvarer basert på korn, bønner, sukker og melk.
    Noen av de «nye» matvarene inneholder proteiner som består av aminosyrekjeder som likner dem vi finner i kroppen. Normalt brytes protein ned i tynntarmen til aminosyrer, dipeptider (to og to aminosyrer) og andre korte peptidkjeder (tre eller flere aminosyrer). Hvis tarmveggen er skadd på grunn av matvareintoleranse eller sykdom, kan den bli «lekk» og slippe inn peptidkjeder eller hele proteiner som immunapparatet søker å bryte ned. Hvis større molekyler tas opp i blodet, øker risikoen for at vi tilføres peptidkjeder som likner proteiner som finnes i kroppen. Da kan immunforsvaret få problemer med å skille mellom «selv» og «ikke-selv». Derfor forekommer autoimmune sykdommer oftere hos personer med cøliaki og forstyrrelser i tarmens naturlige bakterieflora.
    Både arv og miljø spiller inn ved autoimmunsykdom. Den arvelige komponenten som er sterkest forbundet med slik sykdom, er en gruppe markeringer som finnes på overflaten av de hvite blodlegemene og som kalles antigener. Disse består av proteintråder som trenger gjennom cellemembranen og på utsiden viser at cellen tilhører «selv». Antigener fungerer dermed som signaler til kroppens interne «politi», forsvarscellene og antistoffene i blodet, om at de ikke er «forbryterske» og derfor ikke skal «arresteres». Slike signaler finnes på cellemembranene til de hvite blodlegemene (leukocyttene), på blodplatene og på celler som kler innsiden av årene og andre vev.
    Av ukjente årsaker rammer autoimmunsykdommer oftest vev uten egne antigener, slik som skjoldkjertelen, binyrene, betacellene i bukspyttkjertelen, gallegangen og nyrene. Både virus og stoffer i maten, særlig en gruppe proteiner kalt lektiner, kan utløse autoimmune angrep. Lektiner brukes av planter for å forsvare seg mot å bli spist. Ifølge Loren Cordain kan det oppstå kryssreaksjoner mellom fremmedproteiner og proteiner på egne vev, dvs. at immunapparatet ikke klarer å skille mellom dem. Immunapparatet angriper en skadelig inntrenger og angriper samtidig kroppens egne proteiner som likner inntrengeren. For eksempel kan lektiner fra hvete, såkalt hvetekimagglutinin, stimulere produksjon av T-lymfocytter. Disse kan omdannes til to typer, og det er forholdet mellom dem som avgjør om man utvikler en allergi (høysnue, elveblest) eller en autoimmunreaksjon.
   
Utredning og diagnose
Ved mistanke om autoimmunsykdom bør man oppsøke lege. Symptomer som smerter i muskler, ledd eller magen, eventuelt diaré, tørre øyne, muskelsvekkelse eller andre symptomer gir grunnlag for en hypotese om hva man feiler. Legen spør om symptomer, kjenner på ømme steder og tar blodprøver for å påvise mulig betennelse og om immunapparatet reagerer på bestemte stoffer. Ved mange autoimmunsykdommer vises forhøyede verdier av betennelsesmarkøren CRP (C-reaktivt protein), senkning (SR) og diverse antistoffer mot celler i kroppen, for eksempel revmatoid faktor (RF). En grundig undersøkelse vil som regel avdekke hva slags sykdom man lider av. Hvis f.eks. de insulinproduserende cellene (betacellene) i bukspyttkjertelen angripes og ødelegges, vil cellene etter hvert danne for lite insulin til å lagre blodsukker i leveren og musklene.
    Symptomer på diabetes er «føling» pga. lavt blodsukker og sukker i urinen pga. for høyt blodsukker. Her har man funnet store likheter i rekkefølgen av de aminosyrene som finnes i bukspyttkjertelens proteiner, og i de proteinene som omkapsler coxsakieviruset.
    Noen forskere har funnet kryssreaksjoner (immunapparatet angriper flere proteiner samtidig) mellom kasein, et protein som finnes i kumelk, og proteiner som finnes på betacellene i bukspyttkjertelen. Derfor mener de at kumelk kan være årsak til ungdomsdiabetes.
    Ved Sjögrens syndrom angriper immunapparatet kjertlene som lager tårer og spytt, slik at pasientene føler seg tørre i munnen og øynene.
    Ulcerøs kolitt medfører at slimhinnen i tykktarmen angripes, noe som gir magesmerter, blødninger og diaré. Cøliaki oppstår hos dem som ikke tåler glutenholdige kornsorter, og kan gi en mengde symptomer, ikke bare i tarmene, men også mentalt. Denne sykdommen kan utløse flere autoimmunsykdommer; for eksempel forekommer Sjögrens syndrom 10 ganger hyppigere blant cøliakipasienter enn hos friske.
   
Leddgikt
Mange leddgiktpasienter har forhøyede nivåer av antistoffer mot gliadin, som er en del av glutenproteinet i hvete, rug, bygg og spelt. En glutenfri diett vil da gi mindre leddsmerter. Immunangrep på nyrene vises ved funn av økte mengder antistoffer til gliadin, og ved Addisons sykdom vises lave verdier av adrenalin og kortisol eller dehydroepiandrosteron (DHEA), et hormon som lages fra kolesterol. Pasienter med Hashimotos tyreoiditt har enten for mye eller for lite skjoldkjertelhormoner i blodet, avhengig av i hvor stor grad immunapparatet har ødelagt skjoldkjertelen.
    Ved MS angriper T-celler nervebanenes isolasjon (myelinet) i hjernen og ryggmargen, og nerveimpulsene til musklene svekkes. Sykdommen kan utløses ved at antigener fra kvikksølv, Candida albicans eller proteiner i maten binder seg til myelinet, som deretter angripes av T-cellene. Myelinkjedene fungerer som isolasjon og er nødvendig for at elektriske impulser skal sendes til enden av nervebanene, dit signalstoffer utløses og overfører signalet videre til neste nerve. Lettere symptomer er ustøhet og manglende kontroll over musklene. Mange som er hardt rammet, mister kontroll over lemmene, vannlating og avføring. Det finnes mange varianter av MS. Symptomene kan enten kommer og gå eller gradvis forverres.
    Den invalidiserende sykdommen amyotrofisk lateralsklerose (ALS) medfører at nervecellene i ryggmargen og hjernen angripes, slik at man gradvis mister kontroll over musklene. Denne sjeldne sykdommen fører med få unntak (slik som forfatteren Axel Jensen) til døden etter få år. Ved både ALS og MS har man funnet kryssreaksjoner mellom proteiner fra virus og bakterier og proteiner som finnes på nervene. Pasienter med ulcerøs kolitt kan også få tilbakevendende anfall med magesmerter og blodig diaré. Omtrent hver fjerde pasient behandles ved å fjerne hele eller deler av tykktarmen og får da utlagt tarm i en pose på magen. Noen velger å få konstruert en liten «erstatningstykktarm» på nederste del av tynntarmen (ileum). Denne suger ikke opp vann, slik at pasientene lever med kronisk diaré og hyppige toalettbesøk resten av livet.
   
Mikroorganismer
Noen mikroorganismer har så mange forskjellige proteiner at immunapparatet lett kan forveksle dem med kroppens egne. F.eks. har Candida albicans i alt 178 forskjellige proteiner som kan gi kryssreaksjoner med humane celleproteiner. Ved for mye av denne muggsoppen i tarmen trenger proteiner inn i blodet, og noen av disse kan binde seg til skjoldkjertelhormonet tyroksin. Hos disponerte personer kan Candida dermed utløse Hashimotos sykdom, som innebærer for lav produksjon av skjoldkjertelhormoner, med overvekt som et viktig symptom.
    Feilmeldinger i immunapparatet skjer oftest hos kvinner, trolig fordi de har et mer aktivt immunforsvar. Dette trengs fordi de i perioder har to å forsvare, både seg selv og et foster. Utbrudd av autoimmune sykdommer forekommer da også hyppigere i forbindelse med hormonelle forandringer som svangerskap, fødsel og overgangsalder. Det er også påvist at flere med blodtype O lider av autoimmunsykdommer enn personer med andre blodtyper, noe som bekrefter at autoimmunsykdom har genetiske komponenter og derfor bare i liten grad er selvforskyldt. De som rammes, kan trøste seg med at et overaktivt immunforsvar gir en noe redusert risiko for å rammes av kreft.
   
Endret kosthold
Ingen farmasøytiske legemidler kan helbrede autoimmunsykdommer, selv om de demper symptomene. Fordi de ofte har store bivirkninger og er svært kostbare (se egen sak), anbefaler vi først å endre kostholdet og å ta kosttilskudd med dokumentert effekt. For 14 år siden gjennomførte norske forskere et forsøk over et år med glutenfritt kosthold. Forsøksgruppa fikk signifikante bedringer av symptomene, inkludert bedre bevegelighet i ledd og reduserte smerter. Blodprøvene viste også lavere verdier for viktige betennelsesmarkører.
    Forskning har vist at flere betennelsesmarkører kan hemmes av omega-3-fettsyrer som alfalinolensyre, DHA, EPA og gammalinolensyre, en omega-6-fettsyre som dannes av linolsyre, og som det finnes mye av i nattlysolje. En annen velprøvd strategi er å fjerne alle matvarer man har påviste antistoffer mot. Ifølge James Braly og Ron Hoggan kan gluten, gliadin og andre proteiner i korn være «den underliggende årsaken til mange kreftformer, autoimmunsykdommer, nevrologiske sykdommer, kroniske smertesyndromer, psykiatriske og andre hjernelidelser og for tidlig død».
    Mange med slike helseplager kan bli bedre om de kutter ut glutenholdige matvarer. Flere kosttilskudd kan hjelpe, slik som kalsiumorotat og AEP (aminetanolfosfat), en patentert medisin mot MS (jf. Mat&Helse 12/04). Fordi betennelser fører til at frie radikaler skader omkringliggende vev, brukes ofte antioksidanter (vitamin C, betakaroten, vitamin E, selen) sammen med konvensjonelle leddgiktmedisiner.
    Den amerikanske legen Friederick Klenner behandlet MS for mange tiår siden med store doser vitaminer med godt resultat. Den tyske legen Hans A. Nieper og andre biologisk orienterte leger anbefaler rikelig bruk av råkost, unntatt nattskyggevekster som tomat og agurk.
   
Tarmfloraen
Nyere forskning har vist at både allergier og autoimmune sykdommer kan bedres hvis man normaliserer tarmfloraen. Et dilemma ved konvensjonell behandling av tarmsykdommer er at mange legemidler som kortison og cellegifter ødelegger tarmfloraen. Et alternativ eller supplement til slik behandling kan være å ta et daglig tilskudd av to til tre milliarder melkesyrebakterier i form av Lactobacillus acidofilus, bifidus eller LCCG-kultur.
    Flere kosttilskudd kan dempe betennelser, f.eks. urten Boswellia serrata (ayurvedisk medisin), samt curcumin ? det gule fargestoffet i gurkemeie – og bromelain, som er en blanding av enzymer fra ananas. Mangan og kobber inngår i viktige avgiftningsenzymer og brukes i behandlingen av revmatisme. Undersøkelser av revmatikere har vist at noen har lave nivåer av aminosyra histidin, som det er rikelig av i ølgjær, eggehvite, fisk, peanøtter, soyamel og hvetekim. Aminosyra d,l-fenylalanin har i forsøk vist seg å kunne dempe smerter etter 1-2 uker.
    Siden immunapparatet allerede er aktivert ved autoimmunsykdommer, kan immunstyrkende behandling i form av solhatt eller andre urter noen ganger forverre symptomene. Derfor har mange produsenter merket sine produkter med at de ikke må brukes ved slike sykdommer.
    Mange pasienter som opplever en bedring etter å ha endret kostholdet, tror de er kurert. Imidlertid kommer sykdommen gjerne igjen hvis de går tilbake til tidligere kostvaner eller slutter med tilskuddene, dvs. at den underliggende sykdommen ikke blir borte.
    Selv om autoimmunsykdommer sjelden kan helbredes ved ernæringsterapi, kan et tilpasset kosthold og kosttilskudd holde sykdommen i sjakk, slik at man kan leve et normalt liv. 

 

Feil mat kan gi lærevansker

Elin vet hva hun snakker om etter å ha slitt med dysleksi (lese- og skrivevansker) i deler av livet. Hun klarte seg så dårlig på skolen at læreren ikke engang gadd å rette prøvene hennes.

Tekst Iver Mysteru
Foto John Nordahl
Elin har også hatt mye helseproblemer opp gjennom livet, men er i dag bortimot frisk etter radikal omlegging av kostholdet. I denne prosessen har hun tilegnet seg store kunnskaper om kosthold og hvordan nervesystemets utvikling er avhengig av riktig ernæring helt fra fosterlivet av. I dag arbeider Elin som privatpraktiserende spesialpedagog i Oslo-området. En rekke elever med lærevansker har mot alle odds klart seg på skolen takket være hennes innsikt. – Mange, kanskje de fleste, med læreproblemer er i virkeligheten veldig smarte, sier Elin. – De har imidlertid ofte et dårlig utviklet nervesystem og sanseapparat slik at de likevel ikke henger med. Kroppen fungerer ikke som det ”læringsredskapet” den skal være.

Vond sykehistorie
Elin har slitt med alt fra astma og allergi til migrene i store deler av livet og har prøvd det meste av symptomdempende medikamenter. – Det begynte med at jeg som spedbarn hadde gulsott, forteller Elin. – Jeg gikk gjennom et omfattende vaksineringsprogram og min mor hadde amalgam i tennene. Det er sannsynlig at jeg utviklet lekk tarm allerede som liten, og jeg fikk også en rekke vaksiner mot allergi. En periode var jeg så dårlig at jeg ble lagt inn på Rikshospitalet. Helserådet turte til slutt ikke å vaksinere meg mer etter at jeg utviklet en rekke kryssallergier mot mat, forteller hun.

I dag vet Elin at astma- og allergiproblemene hennes delvis skyldtes en lekk tarm og intoleranse mot stoffer i korn og kumelk. Hun mener bl.a. at astmaen er en overfølsomhetsreaksjon i et belastet immunforsvar. – Melk danner mye slim, og da får man for lite oksygen. Astmamedisinene tørker ut slimhinnene og stopper naturlig helbredelse via nervetrådene inn i ryggmargen, forklarer hun og trekker fram problemer med elveblest og herpesinfeksjon som et resultat.

– Jeg var mye forkjølet i oppveksten og fjernet mandlene, som er en viktig del av lymfesystemet, forteller Elin. Hun var også hjemsøkt av blærekatarr, og fikk en rekke antibiotikakurer, som forverret tilstanden i tarmen. Store deler av livet har hun hatt diaré, og hun har følt seg underernært.

Dysleksi og migrene
At Elin hadde dysleksi, ble oppdaget da hun begynte på skolen. Hun hadde lite utbytte av undervisningen og strøk i de fleste fag. Men allting har en ende, også vanskelige skoleår. Elin snuste så vidt på en treårig kokkelinje, men tanken på en så lang utdannelse fikk henne til å gi opp. Hun ble i stedet tannlegeassistent, for denne utdannelsen varte bare ett år.

–  Så fort jeg begynte å arbeide som tannlegeassistent fikk jeg migrene og en herpesinfeksjon, forteller Elin. – De siste par årenes mediefokus har vist hvor usunn arbeidsplass dette var pga. eksponering for kvikksølv fra amalgam.

Elin har slitt med migrene i 30 år, og har gjennom dette fått god oversikt over symptomdempende legemidler og deres bivirkninger. Blant annet har hun gått på Anervan i 20 år. Migrenen varte i tre dager ved menstruasjon og tre dager ved eggløsning. Den hardt prøvede kvinnen fikk påvist hypoglykemi (lavt blodsukker) allerede som 30-åring. Det er ett av symptomene kjemikeren Rodolfo Low mener karakteriserer pasienter med migrene (M&H nr. 5/06).

Hennes første svangerskap var spesielt problematisk og endte med abort. En ny graviditet noen år senere forløp bedre, og hun fødte Mikael i 1983. Men Elin hadde ikke melk til sønnen. Han kastet opp av morsmelk­erstatningen og ble etter hvert mager. Senere har Mikael slitt med mange av de samme problemene Elin selv har hatt, bl.a. dysleksi. Etter fem års privatundervisning hos Ragnhild Hope Nyborg ved INAP kom han over lese- og skrivevanskene, selv om han fremdeles sliter litt med å styre sin oppmerksomhet og til tider er impulsstyrt.

– Han er nok ikke flink nok med kosthol­det, har ikke kuttet ut melk og gluten og spiser ikke nok omega-3-fettsyrer, sukker moren. – Men i en alder av 23 år har Mikael i dag stor tro på seg selv og sine evner. Han mener selv at det er takket være Ragnhild Hope Nyborg ved INAP at han greide skolen. Hadde det ikke vært for henne, mener han at han hadde sittet i fengsel i dag, forteller Elin. – Som liten fikk Mikael ofte sterke raseriutbrudd og var til tider vanskelig å ha med å gjøre. Nå fungerer han meget bra og er blitt en flott og målbevisst ung mann. Mikael tar for tiden universitetsutdannelse i USA.

Reddet av gode råd
I 2000 slet Elin med omfattende Candida-problemer. Hun fikk undersøkt blodet sitt med mørkefeltmikroskopi hos immunolog Anders Høj. Det viste store mengder candida som hadde perforert tarmen (lekk tarm), noe som resulterte i dårlig næringsopptak. Undersøkelsen viste at de røde blodcellene var deformerte med ”pels”, og hun hadde alt for lite oksygen i blodet.

– Hadde det ikke vært for gode kostholds­råd fra Kenn Hallstensen i Eat International, tror jeg at jeg hadde dødd før jeg var 60, sier Elin. – Jeg ville kanskje fått hjerneslag, som min far, som også slet mye med hodesmerter. Elin fikk også et annet godt råd.

– Før jul var jeg i kontakt med homøopat Kirsti Longva. Hun anbefalte meg helt å kutte ut melk og glutenholdig korn. Jeg var den gang hektet på cappuccino. Elin har slitt med diaré hele livet, men dette ble borte uten korn og melk. I dag har hun lagt om kostholdet fullstendig, og dette har gitt henne et nytt liv. Nå spiser Elin mye fett, lett fordøyelige proteiner og lite karbohydrater. Kostholdet består av litt nøtter, frukt, grønnsaker, kjøtt, fisk, kylling, en del meierismør, olivenolje og tilskudd av rene omega-3-fettsyrer fra Herbalife. I tillegg bruker hun kosttilskudd og proteindrikk fra Herbalife.

Forutsetningen for læring
Elin har i dag integrert sin innsikt om kosthold i sitt daglige virke som spesialpedagog. – Se for deg et lite tre, sier hun. – Skal det få store greiner og tett løvverk, er det avhengig av næring fra røttene. Røttene er avgjørende for treets vekst og modning. Tarmen og tarmtottene er våre røtter. Hvis ikke tarmen tar opp nok og riktig næring, vil ikke organismen vokse og utvikle seg normalt. Forutsetningen for at et barn skal kunne lære, er at de i mors liv og gjennom oppveksten har fått riktig ernæring, slik at nervesystemet og sanseapparatet er modent og godt utviklet. Enhver pedagog må derfor også interessere seg for kosthold! mener Elin.

– Det er gjennomført flere store studier internasjonalt som viser at barn med ulike former for lærevansker, har betydelige problemer relatert til balanse, koordinasjon og synsfunksjon. Disse problemene er ofte relatert til at primitive reflekser ikke er fullt utvik­let til modne bevegelsesmønstre.

Barnets første ”språk”
– Lenge før språket utvikler seg, uttrykker barnet seg gjennom kroppen, forklarer Elin. – De tidligste bevegelsene i fosterlivet og etter fødselen er refleksive, dvs. at de ikke er viljemessig styrt. I løpet av det første leveåret utvikles høyere deler av hjernen, og barnet blir i stand til stadig mer kompliserte og viljestyrte bevegelser, sier hun. Elin forklarer hvordan den tidlige Moro-refleksen, som aktiveres ved brå forandringer i babyens omgivelser, utvikler seg via reflekser som trener øye-hånd-koordinasjonen, til et stadig mer modent bevegelsesrepertoar som gjør barnet i stand til å snu seg rundt, åle og krabbe og til slutt stå oppreist. Når barnet etter hvert mestrer et aktivt liv på to bein, der både grunnleggende og mer avanserte bevegelsesmønstre trenes til de er automatiserte, frigjøres mye hjernekapasitet til intellektuell utvikling.

– Hvis et barn ikke gjennomgår de nødvendige nevrofysiologiske utviklingstrinnene som bl.a. sikrer god koordinasjon og balanse, vil det bruke uforholdsmessig mye energi og oppmerksomhet både på å være i bevegelse og i ro. Dette vil kunne få store konsekvenser på mange viktige områder, bl.a. læring, forklarer pedagogen.

Effektive nervesignaler
– Skal nerveceller lede signaler effektivt, må de være godt isolert. Isolasjonen heter myelin og består av mye fett. Mange barn med lærevansker har for lavt inntak av blant annet omega-3-fettsyrer, og dette er en av grunnene til at nervesystemet ikke fungerer optimalt. Elin trekker fram at en rekke miljøfaktorer kan tenkes å påvirke myelinet negativt. For eksempel bryter kvikksølv ned myelin og får det til å tørke inn. Barn kan ha blitt påvirket av kvikksølv fra mors amalgamfyllinger allerede på fosterstadiet. En del vaksiner har tradisjonelt også inneholdt små mengder kvikksølv. Evnen til å styre oppmerksomhet er avhengig av gode ”motorveier”, og lite myelin er en medvirkende årsak til at ”motorveiene” forblir ”riksveier” i hjernen. Da blir læring vanskelig.
Elin har en mer helhetlig tilnærming til pedagogikk enn de fleste av sine kolleger. – Hvis man skal hjelpe barn med lærevansker eller konsentrasjonsproblemer, bør man være oppmerksom på hele barnet, sier den engasjerte pedagogen. – Skal en elev kunne tilegne seg kunnskap, må både kostholdet (treets røtter), refleksene i hjernestammen og nervesystemet være i orden!

 Et velfungerende nervesystem er nødvendig for motorisk utvikling, noe som igjen er en forutsetning for å sanse og tolke det man sanser. En rekke faktorer i vårt moderne miljø kan ødelegge denne normale utviklingen, og en pedagog må vurdere alt dette for å kunne hjelpe barn med lærevansker.

Tommelfingerregler
I møte med en ny elev omsetter Elin denne innsikten i praksis. Hun går grundig til verks for å få et overblikk over hva læringsproblemene skyldes. Sagt med en leges språk stiller hun først en diagnose for deretter å sette inn skreddersydd behandling. Elin tester ikke ernæringsstatus, men basert på generell kunnskap og enkle tommelfingerregler kommer hun med kostholdsråd som fungerer i praksis. Hun spør bl.a. foreldrene om barnets sykdomshistorie og reaksjonsmønster.

– Mor er som regel den som vet best når det gjelder egne barn, sier hun. – Hun er ofte den beste fagpersonen, men hun blir ikke alltid tatt på alvor.
• Hvis eleven har slitt med hyppige ørebetennelser og atopisk eksem, kan det tyde på at man bør kutte ut melkeprodukter.

• Hvis eleven har hatt mye forkjølelse, halsbetennelser eller problemer med mandler og/eller kyssesyke, kan det tyde på at man bør kutte ut gluten.

• Hvis eleven har eller har hatt mye mageproblemer, kolikk og/eller polypper, kan det tyde på at man bør kutte ut både gluten og melkeprodukter.

• Hvis eleven er urolig eller hyperaktiv, bør man være spesielt nøye med å kutte ned på inntaket av raske karbohydrater (sukker, godterier, brus, osv.). For øvrig blir alle elever anbefalt å redusere inntaket av sukker. Loff med sjokoladepålegg er for eksempel dårlig mat både for elever med lærevansker og andre. Vær også oppmerksom på kunstige tilsetningsstoffer, fargestoffer, aromastoffer, naturlige salisylsyrer og benzoater (M&H 5-2006).

• Hvis eleven har astma eller allergier, kan det tyde på at man bør kutte ut gluten, melkeprodukter med mye melkeproteiner og sukker, ta kosttilskudd med vitaminer og mineraler og øke inntaket av omega-3-fettsyrer og meierismør.

– Jeg spør hva eleven spiser og får forbausende ærlige svar, forteller Elin. – Alle disse kostholdsanbefalingene skal bidra til at ”treet” får næring. Når man fjerner mat man ikke tåler, blir tarmen tettere og nærings­opptaket bedre, sier hun.

Testing og behandling
Elin gjør seg også opp en mening om det kan være andre årsaker til læringsproblemene og stiller en grov diagnose gjennom enkle tester. Etter den første konsultasjonen henviser hun ofte til Bedre Læring, Pedagogisk Psykologisk Faggruppe (PFF) i Oslo for videre utredning. Der blir det gjort en fullstendig diagnostisk kartlegging av barnets nevrofysiologiske utvikling. Koordinasjon, balanse, motorisk utviklingsmønster, avvik i forhold til primitive reflekser, lateralitet (om høyre eller venstre del er dominerende), synsfunksjon, auditiv persepsjonsevne (å sanse og tolke det man sanser) samt øye- og håndkoordinasjon, testes.

PFF i Oslo arbeider etter samme prinsipper som den internasjonale organisasjonen ”The Institute for Neuro-Physiological Psychology” (INPP). Behandlingen er ikke-medikamentell. Etter å ha kartlagt barnets nevrofysiologiske utvikling legges det opp et individuelt tilpasset treningsprogram som barnet skal gjøre hjemme hver dag. Programmet består av 8-10 minutter med øvelser som skal forbedre balansen og korrigere refleksene. Det vil vanligvis ta minst ett år å gjennomføre programmet. Eleven må retestes med 8-10 ukers mellomrom, og øvelsene skal justeres i takt med utviklingen.

– Det hender at jeg bare tar meg av undervisningen og lar kosthold og de andre delene av behandlingen være, men da tar behandlingen tid, og jeg blir rik..., sier Elin.

– Man oppnår best resultater når man parallelt med undervisningen også arbeider med andre tiltak. Men det er ikke lurt å komme med en lang liste kostholdsanbefalinger på en gang! Folk blir lett overveldet av slikt, forklarer Elin. – I stedet bør man gå trinnvis fram. Jeg spør om hva de kan klare seg uten, og for hver matvare de kutter ut, får de noe annet som erstatning. Hvis eleven for eksempel skal holde seg unna gluten, anbefaler jeg i stedet et godt glutenfritt brød. Det har jeg også med for at eleven skal få smake. Hvis eleven skal kutte ut iskrem (melkeprodukt), anbefaler jeg soyais med litt nøtter og friske bær og/eller frukt. Erfaringsmessig er kostholdsomlegging lettere når man får erstatningsmatvarer og når man går gradvis fram, sier Elin.

Dette er grunnen til at Elin har bilen full av mat og kosttilskudd når hun er på hjemmebesøk. Blant annet viser hun barna poser med ulike nøtter. Elin forteller også hvordan matvarene tilberedes hvor de kan kjøpes. Videre viser hun foreldrene hvordan de kan  lage sunne og næringsrike middagsmåltider på kort tid. – Dette er spesielt viktig for barnefamilier i vårt samfunn, understerker hun.

Ny tilnærming til pedagogikk
Elin arbeider også etter en undervisningsmodell som er utarbeidet av professor Magne Nyborg. Selv om fagfolk er uenige om detaljer i denne modellen, har den vist seg meget effektiv i praksis. I Nyborgs modell er det rundt 23 grunnleggende begreper elevene må lære skikkelig for senere å være i stand til mer avansert læring.

Elin har erfart at alle hennes elever med lærevansker har hatt meget mangelfull kunnskap om grunnleggende begreper og begrepssystemer. De har ofte manglende kunnskap til å kunne klassifisere det de sanser. Det er derfor viktig å bygge opp langtidsminnet slik at det kan fungere bedre og på den måten også gjøre korttidsminnet mer effektivt.

Elin har hatt flere dyslektikere som etter å ha hatt undervisning i henhold til Nyborgs ”systematiske begrepsopplæring” og Ragnhild Hope Nyborgs systematiske rettskrivingsprogram, har gått ut med karakteren 5 i norsk. Hun har også hjulpet en person med store problemer i matematikk (dyskalkuli). I 5. klasse visste eleven ikke forskjell på pluss og minus. Etter ungdomsskolen fikk personen karakteren 3 i matematikk uten tilrettelegging fra skolen og tok til og med matematikk som valgfag på videregående!
– Dette betyr at eleven lærte seg ti års pensum i matematikk på fem år,! forteller den engasjerte spesialpedagoen.

Vyer for framtiden
Etter Elins erfaring er det mulig å hjelpe de fleste barn med lærevansker, men det forutsetter at man angriper problemene på en helhetlig måte. I tillegg til kosthold mener hun at Nyborgs ”systematiske begrepsundervisning” bør tas i bruk i bred skala i norsk skole. Å kunne å kategorisere og analysere i forhold til grunnleggende begreper er en forutsetning for god læring. Elin er frustrert over at dette tar så lang tid. Nyborg arbeidet med sin modell i 30 år, men også etter hans død i 1996 har det vært liten interesse fra ledende hold i skolen og blant pedagoger.

Elin mener det er lurt å starte allerede i barnehagen og med seksåringene. Hun blir kontaktet av en rekke småbarnsforeldre som etterspør pedagogisk hjelp. Kanskje vil et engasjement fra grasrota etter hvert få samfunnet til å ta helhetlige grep for å hjelpe barn med lærevansker og konsentrasjonsproblemer? Den engasjerte spesialpedagogen Elin Natås har vist hvordan dette kan gjøres.

Når ditt eget immunforsvar angriper deg
Vårt finstemte immunforsvar er utformet gjennom millioner av år for å verne kroppen mot virus, bakterier og andre mikro-organismer, lege sår og reparere celleskader som kan føre til sykdommer. En moderne livsstil kan få immunapparatet ut av balanse slik at det overreagerer og utløser allergier, utslett, leddsmerter og andre sykdommer. Slike autoimmune sykdommer rammer omkring en halv million av oss og plasserer Norge i verdenstoppen.